Christopher A. Baila, aDepartment of Sociology, Duke University
Denne perspektivartikkelen av Christopher A. Bail undersøker den potensielle effekten generativ AI kan ha på samfunnsvitenskapelig forskning. Artikkelen diskuterer både muligheter og begrensninger ved bruk av generative AI-verktøy i samfunnsvitenskapelige metoder.
Nøkkelpunkter:
Potensielle bruksområder:
Spørreundersøkelser: Generativ AI kan brukes til å forhåndsteste spørreundersøkelser, imputere manglende data og potensielt skape "silisiumutvalg" som supplement til menneskelige respondenter.
Eksperimentell forskning: AI-modeller har vist seg i stand til å gjenskape klassiske eksperimenter innen psykologi, økonomi og andre fagfelt.
Agentbasert modellering: Generativ AI kan skape mer sofistikerte simuleringer av menneskelig atferd i komplekse sosiale settinger.
Automatisert innholdsanalyse: AI-verktøy kan utvide omfanget og rekkevidden av tekstanalyse på tvers av flere språk. Begrensninger og risikoer:
Skjevheter: AI-modeller kan reprodusere eller forsterke eksisterende skjevheter i opplæringsdata.
Etikk: Bruk av kunstig intelligens i forskning reiser nye etiske problemstillinger, særlig knyttet til informert samtykke og personvern.
Replikerbarhet: Den ugjennomsiktige karakteren til AI-modellopplæringen skaper utfordringer for vitenskapelig replikering.
Miljøpåvirkning: Opplæring av store AI-modeller medfører betydelige energikostnader.
Forskningskvalitet: Potensialet for at kunstig intelligens kan generere forskning av lav kvalitet eller "søppelforskning". Anbefalinger:
Utvikling av åpen kildekode-infrastruktur for kunstig intelligens spesielt for samfunnsvitenskapelig forskning.
Opprettelse av et fellesskap av forskere for å etablere beste praksis for bruk av AI i samfunnsvitenskapen.
Videre forskning på den "sosiale sansen" i AI-modeller og hvordan de simulerer menneskelig atferd.
Konklusjon:
Forfatteren argumenterer for at selv om generativ KI gir betydelige muligheter for å fremme samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, byr den også på en rekke utfordringer som må håndteres nøye. Han understreker at samfunnsforskere må engasjere seg aktivt i utviklingen av kunstig intelligens for å sikre at disse verktøyene utvikler seg på måter som er til nytte for vitenskapelige undersøkelser, og ikke bare for kommersielle interesser.
I artikkelen etterlyser han en løpende dialog mellom forskere om hensiktsmessig bruk av kunstig intelligens i studier av menneskelig atferd, og understreker at den raske utviklingen av kunstig intelligens betyr at mange av studiene og teknikkene som diskuteres, raskt kan bli utdaterte eller må revurderes.
Comments